Jeg har forelska meg i Capella Johannea. Kapellet prestene fikk bygget til seg selv.

Det skjedde i de dager da Oslo var på sitt kaldeste og mest ugjestmilde. Frostrøyken lå lavt over blokkbebyggelsen og bakken var dekket med brun, ekkel løssnø med stålis under og min tante, som har vært ute på kirketokt før, hadde sendt meg ut på oppdrag. Finn Areopagos og Capella Johannea, sa hun. Det vil du like. Og dermed havna jeg ut på kirkeblankisen igjen. Denne gangen på en mandagskveld midt på Majorstua.

Capella Johannea ligger i tårnfoten til Majorstuen kirke, en kirke som ble bygget i 1926  for innsamlede midler fra norske prester og som opprinnelig bar navnet prestenes kirke før den på 1960 tallet byttet navn til Majorstuen Kirke. Man blir ikke stående utenfor Majorstuen kirke og si wow, så vakker, slik man lett kan bli det ved Ullern kirke som jeg besøkte sist uke. Faktisk hadde jeg rent nært travet forbi denne kirken før jeg oppdaget at jeg faktisk stod der, rett ved inngangen jeg drev og lette etter. Majorstuen Kirke ligger i Kirkeveien, en travel gate, og den røper ingenting fra utsiden om det fantastiske skattekammeret du kan finne om du tar deg tid til å gå inn. 

Jeg gikk inn sideinngangen til Majorstuen Kirke. Hovedinngangen får vente til en annen anledning. Det er nemlig i sideinngangen du finner det: Capella Johannea. Kapellet som bare må oppleves. Dette kapellet er beskrevet som en av Oslos skjulte perler og vel inne forstår jeg godt hvorfor. Kapellet er dekorert med freskomalerier og kunstneren, Per Vigeland, var inspirert av det Sixtinske kapell i Roma da han i 1932 malte disse buegangene og veggene med bilder fra Johannes Åpenbaring. Og jeg har aldri før vært i et rom som har gitt meg så lyst til å ta og kjenne på veggene. Dra fingerene over dem og kjenne på konsistensen. Oppleve rommet dypere og med flere sanser enn kun syn og hørsel kunne gi. Freskene her inne er ikke slående og fremmede slik de var i Ullern kirke. De er duse og nære og du blir aldri ferdig med å se på dem. Nye motiver dukker opp så fort øyet har fått sett seg mett på et sted. Capella Johannea er et godt rom å være i, et unorsk rom som tar deg med sørover mot de mektige gamle kirkene du finner i Sør Europa. Og dette er altså rommet prestene bygde til seg selv. 

Capella Johanea har også vært Areopagos  (tidl. Den Kristne Buddhistmisjon), sitt tilholdssted helt siden innvielsen av kapellet i 1926. For selv om Areppagos regner sin innstiftelse som 1922, da Karl Ludvig Reichelt og Notto Normann Thelle etablerte et brødrehjem for omreisende munker i Nanjing i Kina, så var det våren 1926 i Capella Johannea at de rent formelt ble innstiftet som organisasjon. Og akkurat der hvor det skjedde satt altså jeg nå og lyttet til Ulla Käll klimre vakkert på klassisk gitar mens liturg Liv Hegle guidet oss gjennom denne meditative kveldsmessen hvor vi fikk lære om å trene sjela vår.

Areopacos er en kristen organisasjon som jobber med livssynsdialog, religionsstudier, kristen trospraksis og å vise nestekjærlighet gjennom bistandsprosjekter, sier de om seg selv. De arbeider i Norge, Danmark, Hong Kong og Kina. Organisasjonen har sitt opphav fra misjonsarbeide og særlig i møtet med buddhismen. Man ville vise at den buddhistiske troen ikke stod i motsetning til den kristne. Areopacos er en medlemsorganisasjon, men den har et bredt samarbeide med kirke og fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt og mange av deres ledere og ansatte, både nå og historisk, har vært ordinerte som prester i Den Norske Kirke. Areopacos er også stedet for å praktisere oldtidens kristne spiritualitet, stillhet, sentrerende hjertebønn og meditasjon.

I denne Meditative Kveldsmessen greier kirken å samle alle mine hjertesaker. De snakker om dialog mellom religioner, mellom mennesker med tro og uten. De snakker om meditasjon og om kjærlighet. De bruker eldgamle bønner jeg kjenner fra andre steder, steder jeg hører til. De slår til og med til og "vil løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette de undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker", før de fortsetter med "å dele ditt brød med de sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne"... og alt dette sier de høyt kun et halvt steinkast fra Bogstadveiens shopping bonanza. Jo, her er de inne på noe. Det er mulig jeg har funnet den delen av kirka som kan være min. Jeg må bare huske å gå inn sideinngangen. Den passer visst bedre det for sånne som meg. 

Når du leser dette så har jeg forresten allerede vært i kirka på ny, og dette har jeg gleda meg til lenge. Jeg skal i Fagerborg Kirke på yogagudstjeneste. Det må da bli bare fantastisk. Særlig med Agder FRPs utspill om snikyogifisering av samfunnet i bakhodet. Følg med, følg med.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

Per Helge Rygh

Hei Kjersti! Du var veldig hyggelig selskap under kirkekaffen i Domkirken i dag! Og prosjektet ditt er supert! Jeg følger deg gjerne på dine kirkevandringer videre. Og: Jeg skal snart ta meg en tur til Majorstuen kirke. Det er sikkert!

Takk for hyggelig kaffeselskap selv. Hyggelig at du setter pris på kirkevandringene mine og ja, ta deg en tur inn i Capella Johannea. Du vil sette pris på det.

Skriv en ny kommentar